Læreren, rollen og utvanningen?

Fra punkt 1.2 i St.meld. nr. 11 (2008-2009) trekker jeg ut følgende sitat:

Dagens allmennlærerutdanning er for bred til å gi lærerkandidatene nødvendig faglig og pedagogisk kompetanse for alle trinn og fag i skolen. (KD, 2009 s.10)

Tiltakene for å møte denne utfordringen er øket grad av spesialisering og øket faglig fordypning. Det kan høres tilforlatelig ut. Tanken om et spesialisert, men bredt sammensatt lærerkollegie ved den den enkelte skole virker god. Lærere som virkelig kan sitt fag. Det høres unektelig flott ut.

Vil det slå ut slik en tenker seg det i praksis? Vil den enkelte lærerstudent ha et reelt fagvalg når kravet til faglig fordypning skjerpes? Vil den jevne norske utkantskole ha ressurser til å opprettholde "et spesialisert, men bredt sammensatt lærerkollegie"?

Vil institusjonene som driver lærerutdanning ha ressurser til å opprettholde "et spesialisert, men bredt sammensatt kollegie", slik at lærerstudentene i alle fall potensielt har et reelt fagvalg?

Akkurat som elevene har forskjellige interesser og ulike forutsetninger, er det ulike mennesker som vil bli lærere. Regjeringen ønsker en lærerutdanning som tar hensyn til at lærerstudentene er forskjellige, og de skal kunne utvikle sine styrker på en god måte. (ibid, s.9)

Lærere som virkelig kan sitt fag. Det høres unektelig flott ut, og det er liten tvil om at en kommer til å utdanne faglig dyktige lærere i norsk og matematikk.

..alt det andre er ikke så viktig?

Vil reformen i praksis føre til utvanning i stedet for økt kvalitet på utdanning? "Regjeringen ønsker en lærerutdanning som tar hensyn til at lærerstudentene er forskjellige, og de skal kunne utvikle sine styrker på en god måte" (ibid, s.9).

Vil reformen i praksis sørge for en skole der lærerkollegiet har bred nok kompetanse til å ta hensyn til at også elevene er forskjellige, og at de skal kunne utvikle sine styrker på en god måte?

"Who gets all the brownie-points? Who are the winners?" (Sir Ken Robinson)

______________________

KD (2009) St.meld. nr. 11 (2008-2009) -Læreren Rollen og utdanningen, Kunnskapsdepartementet [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.regjeringen.no/pages/2150711/PDFS/STM200820090011000DDDPDFS.pdf

Innovative digitale (sam)arbeidsmåter?

Jeg vil dele noen tanker om UH-sektoren, digitale læringsressurser, liv, lære, og eventuelle avstander i den forbindelse.

"UH-sektoren har utfordringer når det gjelder deling og gjenbruk av
digitale læringsressurser." (UDIR, 2007 s.15)

Dette sitatet er hentet fra Utdanningsdirektoratets Digital kompetanse -Plan for kunnskapsdannelse, læring og erfaringsdeling – 2007–2008, og danner formell bakgrunn for noe som like mye handler om å jobbe eksemplarisk. Jeg jobber med lærere og lærerstudenter innefor digital kompetanse i læring, eller didaktisk bruk av IKT om du vil. Det å implementere arbeidsmåter i kollegiet som gjenspeiler det vi formidler om fortrinn med digitale arbeidsmåter kan virke selvfølgelig. Det er lett å samles om det sosiokulturelle perspektivet på arbeid og læring i formidling, men makter vi å praktisere det?

Argumentene kan synes overbevisende. Digitale arbedsmåter handler om effektiv deling, rasjonalisering, nettverksbygging, og ikke minst læring. Deling av digitale læringsressurser, helt ned til leksjon og forelesningsnotat vil vel uten tvil gi bedre felles forståelse for innhold, innsyn, rød tråd og progresjon, men er det skjær i sjøen?

Jeg lanserte for et par år siden ideen om en "fagwiki", altså en åpen samskrivingssstruktur som kunne inneholde alle de tekstene (det utvidede tekstbegrep) som brukes i læringsarbeidet innenfor et fagmiljø. Siden den tid har vi tatt i bruk Google dokumenter, og har en intern utdanningsversjon til disposisjon. Google dokumenter har mye av wikifunksjonaliteten, men gjør det mulig å dele mer presist, og på den måten opprette samarbeid i stedet for samrøre. Terje Høiland og Tor Arne Wølner behandler i sin bok; Fra digital ferdighet til kompetanse - om didaktikk for arbeid med digitale medier i skolen (2007) læringsstrategier bygget på pedagogisk tekst i digitale mapper. Her må det være duket for livslang læring også for et fagmiljø på en høgskole?

Mange i kollegiet har tatt samskrivingsverktøyet i bruk nærmest instinktivt og uten videre, men er denne måten å tenke på moden for generell utrulling? I en caseanalyse utgitt i Norgesuniversitetets skriftserie; Deling av digitale læringsressurser i høyere utdanning, med Marit C. Synnevåg som redaktør er et av hovedfunnene "Delingskulturen er utviklet i variabel grad" (Synnevåg, 2008 s.7). Et annet var "Meritteringsmekanismer må tilpasses en digital utvikling. " (ibid s.8) I caseanalysen hadde Synnevåg et oppdrag på makronivå, men utfordringen er like aktuell på det mikronivå et lite fagmiljø representerer, og det er der arbeidet må starte. Jeg prøver igjen jeg.
________________________________________

Høiland, T. and T. A. Wølner (2007) Fra digital ferdighet til kompetanse - om didaktikk for arbeid med digitale medier i skolen. Oslo, Gyldendal Akademisk.

Synnevåg, M. (2008) Deling av digitale læringsressurser i høyere utdanning - En caseanalyse. Norgesuniversutetets skriftserie Nr. 1/2008 [Internett] Tilgjengelig fra: http://norgesuniversitetet.no/filearchive/Deling-DLR-UH-17-04-08.pdf

UDIR (2007) Digital kompetanse -Plan for kunnskapsdannelse,læring og erfaringsdeling – 2007–2008. Utdanningsdirektoratet [Intenett] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/upload/Satsningsomraader/digital_kompetanse/Digital_kompetanse_plan_0708.pdf