Omforent om merverdi? ..som flytskjema

Jeg lagde et flytskjema for en avklaringsprosess med siktemå å oppnå omforent merverdi med digitale verktøy og arbeidsmåter til PPU (Praktisk Pedagogisk Utdanning) her om dagen. Både for å teste lucidchart og for å tydeliggjøre prosessen. Begge deler fungerte godt.

Skjemaet i større (zoombar) versjon publisert via Lucidchart her

Visualiseringen gjorde det lettere å se en mangel i tenkingen (det var det en som så), nemlig det å ta med elevene også når lærer ser merverdi gjennom bruk av digitale verktøy og arbeidsmåter. Lucidchart er kanskje spesielt interessant for de av oss som bruker Google applikasjoner i utdanningsverjon, i alle fall fram til Datatilsynets "kleberige klør", slik Narvik kommune siteres på digi.no klemmer til. Lucidchart er intergret i verktøykassa der.

Google ser hva du skriver ja..

Jeg er jo ellers kjent for å være (litt for?) glad i Google-universet, noe denne bloggen ellers bærer preg av (det som måtte være av den), men noen ganger fryser selv jeg litt på ryggen.

Dette er autentisk:

Dette er manipulert for å vise at det går en grense mellom det som er kjekt, greit, enkelt og praktisk, og et aldri så lite Orwelliansk grøss :

Statistikk for undring og læring

Den opprinnelige hensikten bak utviklingen av datamaskiner var å kunne behandle store mengder data raskt. Det er fremdeles det datamaskiner gjør aller best, vi snakker bare ikke så mye om det lenger utenfor ”integrerte kretser” ;)

Like fullt er det fortsatt den stadig økende tallknuserkapasiteten som danner grunnlaget for alt det vi andre snakker om. Det er imidtertid ett bruksområde som i alle fall minner meg om at det som faktisk skjer er vanvittig rask behandling av enorme mender data, nemlig tjenester som presenterer statistikk. Jeg, og andre, har trukket fram slike tjenester i læringsarbeid lenge. SSB sitt nettsted utgjør for eksempel en uvurdelig læringsressurs, og det finnes flere slike. Den siste i rekken er http://www.google.com/insights/search/

Google (ja Google igjen) sin forbedrede søkemotor for søk. Forvirret? Altså, den åpner for å søke i søkestatistikk. Å finne ut hva folk søker på. Bedre enn forklaringer; prøv selv. Som min tidligere kollega Torbjørn D. Moe (udir) meget klokt framholder, skal ikke du som lærer vise hvor flink du er til å bruke slike verktøy, men lete etter muligheter til å bruke dem til å sette elevene i spørremodus. Dette søket skulle i det minste kalle fram bekreftende nikk, og kanskje undring: http://www.google.com/insights/search/#q=barack+obama&cmpt=q Se ”Regional interesse” nederst og klikk fram ”Vis endring over tid”.

Nå kan du søke opp opphavsklarerte bilder med Google

23. juni skrev jeg om Lizzer og bekymringer rundt verktøy som gjør det for lett å ”låne” andres verk. Nå har Google lansert muligheten for å søke etter bilder filtrert på eventuell lisens som er knyttet til. Elever og studenter kan finne bilder de kan bruke uten å måtte oppsøke mange kilder til opphavsavklart materiale, så som for eksempel Flicker Creative Commons.

I stedet for å gjøre den usynlig, gjør Googles rettighetsfiltrerte søk rettighetsproblematikken tydelig. Google skriver selv i sin blogg om det som står med liten skrift;

There's some fine print, of course. This feature identifies images that are tagged with licenses that authorize reuse. You'll still have to verify that the licensing information is accurate. We can help you take the first step towards finding these images, but we can't guarantee that the content we linked to is actually in the public domain, or available under the license. (Google)

Ja, nettopp. Tenke sjæl! Det er viktig. Den nye søkemuligheten gjør det lettere, det er bra. Bedre, det gjør det lettere på en slik måte at det kan bidra til å bygge bevissthet rundt opphavsrettigheter i skolesammenheng.

Google har i mange sammenhenger blitt anklaget for å være snyltere på andres arbeid. Også her er det legitimt å rette en pekefinger og nevne at Google kutter ut mellomleddet, og på den måten stjeler trafikk fra portaler som er opprettet for deling. I den grad dette kan føre til at slike tjenester legges ned er det bekymringsverdig, men det at slike søk viser bildet i sin originale sammenheng bøter i stor grad på dette.

Lizzer og finders keepers

Etter å ha blitt tipset om det via Jan-Arve sin blogg har jeg sett litt på et verktøy som kan brukes til lettere å legge til medierikt innhold til for eksempel bloginnlegg; Lizzer.
Det går såpass raskt å søke opp, lenke til, legge til bilder og embedde i det grenesnittet som er i Blogger, og i de andre tjenestene Lizzer støtter at jeg ikke ser det store behovet selv, men for de som synes det er plundrete å få inn en video eller annet i et bloginnlegg kan det i utgangspunktet ha noe for seg å få litt hjelp. I realiteten er det ikke all verden av utvalg du får. Et søk på "Copyright" i Creative Commons -innhold fra Flickr ga 20 valg via Lizzer, mens du i et søk på samme innhold i selve Flickr får 226.548. Her har noen valgt ut hva du kan velge i, et poeng jeg kommer tilbake til avslutningsvis. Illustrasjonsbildet viser Nine Steps to Collaboritve Composites av "thomasbower" (CC by-sa) søkt opp via Lizzer.

Jeg liker muligheten en har til å i noen grad å styre hvor innholdet skal hentes fra. Det kan bygge informasjonskompetanse og bevissthet rundt rettigheter. Når du henter innhold dukker det også opp en kildelenke. Ikke fullstendig, men bedre enn ingenting.

Uten fokus på dette kan slike verktøy gjøre det stikk motsatte enn å øke bevisstheten, nemlig gjøre det enda lettere å ukritisk å bruke hva som helst fra hvor som helst. Det at innholdet du så enkelt kan putte inn tilsynelatende er løsrevet fra kilden senker terskelen for slik "låning". Ikke skjelden har jeg sett studenter skrive opphavsavklaringer til materiale de har brukt som bekrefter dette, for eksempel; "Jeg kan bruke dette bildet fordi jeg fant det på Google". Psykologien er enkel. Bildet studenten fant med Google bildesøk er løsrevet fra sin originale sammenheng. Studenten ser ikke koblingen. Hun har funnet noe, nesten helt selv. Er terskelen lavere for å plukke opp potetgullposen som falt av lasteplanet på Maarud-bilen enn å naske med seg en pose fra hylla på Rimi? "Finders keepers" heter det.

En annen ting til ettertanke, og med på å understreke behovet for å tenke kildekritikk, er måten de som står bak, nemlig et firma som driver markedsføring, har tenkt å tjene penger på Lizzer. Det skal de gjøre ved å tilby innholdsplassering (content placement). Enkelt sagt betyr det at Lizzer gjør det lett for deg å finne innhold fra leverandører som betaler for det. Slik forklarer de det selv.

Ved Crom(e)!

Nei, jeg skal ikke fortelle historer fra Conan-universet, selv om jeg tar meg en virtuell tur dit i ny og ne for å meditere.  Jeg snakker om Googles nettleser Crome. 

Jeg har etter hvert blitt totalt avhengig av Google dokumenter som verktøy for skriving, planlegging, samarbeid, deling og publisering. Jeg har også tatt i bruk Google Gears, som gjør at jeg har tilgang til dokumentene også når jeg en skjelden gang ikke er på Nett. Jeg har dermed også en slags backup av dokumentene, noe som i alle fall gir en slags placeboeffekt som nervemedisin. Gears fungerer også sammen med HVO sin utdanningsutgave av Google dokumenter. 

Jeg har lenge brukt Firefox som primær nettleser. Den fungerer godt sammen med Google dokumenter, men jeg har opplevd tilfeller av hikke med kombinasjonen Firefox og Gears. Tanken om å titte på en nettleser som etter alle solemerker burde kunne passe en uforbedrelig Google-junkie perfekt var da næreliggende. Derfor har jeg tatt i bruk Crome både på Vista-systemet mitt hjemme, og på XP-systemet mitt på jobb. Grunnen til at jeg skriver dette er at forsøket har svart til forventningene og vel så det. Crome er vesentlig raskere enn Firefox, spesielt i forbindelse med Google dokumenter. 

En annen fordel, spesielt for en mer eller mindre rehabilitert dyslektiker, er at fortløpende stavekontroll fungerer utmerket i kombinasjonen Crome og Google dokumenter. Så, medborgere i Google-universet, prøv selv.

Læreren, rollen og utvanningen?

Fra punkt 1.2 i St.meld. nr. 11 (2008-2009) trekker jeg ut følgende sitat:

Dagens allmennlærerutdanning er for bred til å gi lærerkandidatene nødvendig faglig og pedagogisk kompetanse for alle trinn og fag i skolen. (KD, 2009 s.10)

Tiltakene for å møte denne utfordringen er øket grad av spesialisering og øket faglig fordypning. Det kan høres tilforlatelig ut. Tanken om et spesialisert, men bredt sammensatt lærerkollegie ved den den enkelte skole virker god. Lærere som virkelig kan sitt fag. Det høres unektelig flott ut.

Vil det slå ut slik en tenker seg det i praksis? Vil den enkelte lærerstudent ha et reelt fagvalg når kravet til faglig fordypning skjerpes? Vil den jevne norske utkantskole ha ressurser til å opprettholde "et spesialisert, men bredt sammensatt lærerkollegie"?

Vil institusjonene som driver lærerutdanning ha ressurser til å opprettholde "et spesialisert, men bredt sammensatt kollegie", slik at lærerstudentene i alle fall potensielt har et reelt fagvalg?

Akkurat som elevene har forskjellige interesser og ulike forutsetninger, er det ulike mennesker som vil bli lærere. Regjeringen ønsker en lærerutdanning som tar hensyn til at lærerstudentene er forskjellige, og de skal kunne utvikle sine styrker på en god måte. (ibid, s.9)

Lærere som virkelig kan sitt fag. Det høres unektelig flott ut, og det er liten tvil om at en kommer til å utdanne faglig dyktige lærere i norsk og matematikk.

..alt det andre er ikke så viktig?

Vil reformen i praksis føre til utvanning i stedet for økt kvalitet på utdanning? "Regjeringen ønsker en lærerutdanning som tar hensyn til at lærerstudentene er forskjellige, og de skal kunne utvikle sine styrker på en god måte" (ibid, s.9).

Vil reformen i praksis sørge for en skole der lærerkollegiet har bred nok kompetanse til å ta hensyn til at også elevene er forskjellige, og at de skal kunne utvikle sine styrker på en god måte?

"Who gets all the brownie-points? Who are the winners?" (Sir Ken Robinson)

______________________

KD (2009) St.meld. nr. 11 (2008-2009) -Læreren Rollen og utdanningen, Kunnskapsdepartementet [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.regjeringen.no/pages/2150711/PDFS/STM200820090011000DDDPDFS.pdf