Fra punkt 1.2 i St.meld. nr. 11 (2008-2009) trekker jeg ut følgende sitat:
Dagens allmennlærerutdanning er for bred til å gi lærerkandidatene nødvendig faglig og pedagogisk kompetanse for alle trinn og fag i skolen. (KD, 2009 s.10)
Tiltakene for å møte denne utfordringen er øket grad av spesialisering og øket faglig fordypning. Det kan høres tilforlatelig ut. Tanken om et spesialisert, men bredt sammensatt lærerkollegie ved den den enkelte skole virker god. Lærere som virkelig kan sitt fag. Det høres unektelig flott ut.
Vil det slå ut slik en tenker seg det i praksis? Vil den enkelte lærerstudent ha et reelt fagvalg når kravet til faglig fordypning skjerpes? Vil den jevne norske utkantskole ha ressurser til å opprettholde "et spesialisert, men bredt sammensatt lærerkollegie"?
Vil institusjonene som driver lærerutdanning ha ressurser til å opprettholde "et spesialisert, men bredt sammensatt kollegie", slik at lærerstudentene i alle fall potensielt har et reelt fagvalg?
Akkurat som elevene har forskjellige interesser og ulike forutsetninger, er det ulike mennesker som vil bli lærere. Regjeringen ønsker en lærerutdanning som tar hensyn til at lærerstudentene er forskjellige, og de skal kunne utvikle sine styrker på en god måte. (ibid, s.9)
Lærere som virkelig kan sitt fag. Det høres unektelig flott ut, og det er liten tvil om at en kommer til å utdanne faglig dyktige lærere i norsk og matematikk.
..alt det andre er ikke så viktig?
Vil reformen i praksis føre til utvanning i stedet for økt kvalitet på utdanning? "Regjeringen ønsker en lærerutdanning som tar hensyn til at lærerstudentene er forskjellige, og de skal kunne utvikle sine styrker på en god måte" (ibid, s.9).
Vil reformen i praksis sørge for en skole der lærerkollegiet har bred nok kompetanse til å ta hensyn til at også elevene er forskjellige, og at de skal kunne utvikle sine styrker på en god måte?
"Who gets all the brownie-points? Who are the winners?" (Sir Ken Robinson)
______________________