Ved Crom(e)!

Nei, jeg skal ikke fortelle historer fra Conan-universet, selv om jeg tar meg en virtuell tur dit i ny og ne for å meditere.  Jeg snakker om Googles nettleser Crome. 

Jeg har etter hvert blitt totalt avhengig av Google dokumenter som verktøy for skriving, planlegging, samarbeid, deling og publisering. Jeg har også tatt i bruk Google Gears, som gjør at jeg har tilgang til dokumentene også når jeg en skjelden gang ikke er på Nett. Jeg har dermed også en slags backup av dokumentene, noe som i alle fall gir en slags placeboeffekt som nervemedisin. Gears fungerer også sammen med HVO sin utdanningsutgave av Google dokumenter. 

Jeg har lenge brukt Firefox som primær nettleser. Den fungerer godt sammen med Google dokumenter, men jeg har opplevd tilfeller av hikke med kombinasjonen Firefox og Gears. Tanken om å titte på en nettleser som etter alle solemerker burde kunne passe en uforbedrelig Google-junkie perfekt var da næreliggende. Derfor har jeg tatt i bruk Crome både på Vista-systemet mitt hjemme, og på XP-systemet mitt på jobb. Grunnen til at jeg skriver dette er at forsøket har svart til forventningene og vel så det. Crome er vesentlig raskere enn Firefox, spesielt i forbindelse med Google dokumenter. 

En annen fordel, spesielt for en mer eller mindre rehabilitert dyslektiker, er at fortløpende stavekontroll fungerer utmerket i kombinasjonen Crome og Google dokumenter. Så, medborgere i Google-universet, prøv selv.

Læreren, rollen og utvanningen?

Fra punkt 1.2 i St.meld. nr. 11 (2008-2009) trekker jeg ut følgende sitat:

Dagens allmennlærerutdanning er for bred til å gi lærerkandidatene nødvendig faglig og pedagogisk kompetanse for alle trinn og fag i skolen. (KD, 2009 s.10)

Tiltakene for å møte denne utfordringen er øket grad av spesialisering og øket faglig fordypning. Det kan høres tilforlatelig ut. Tanken om et spesialisert, men bredt sammensatt lærerkollegie ved den den enkelte skole virker god. Lærere som virkelig kan sitt fag. Det høres unektelig flott ut.

Vil det slå ut slik en tenker seg det i praksis? Vil den enkelte lærerstudent ha et reelt fagvalg når kravet til faglig fordypning skjerpes? Vil den jevne norske utkantskole ha ressurser til å opprettholde "et spesialisert, men bredt sammensatt lærerkollegie"?

Vil institusjonene som driver lærerutdanning ha ressurser til å opprettholde "et spesialisert, men bredt sammensatt kollegie", slik at lærerstudentene i alle fall potensielt har et reelt fagvalg?

Akkurat som elevene har forskjellige interesser og ulike forutsetninger, er det ulike mennesker som vil bli lærere. Regjeringen ønsker en lærerutdanning som tar hensyn til at lærerstudentene er forskjellige, og de skal kunne utvikle sine styrker på en god måte. (ibid, s.9)

Lærere som virkelig kan sitt fag. Det høres unektelig flott ut, og det er liten tvil om at en kommer til å utdanne faglig dyktige lærere i norsk og matematikk.

..alt det andre er ikke så viktig?

Vil reformen i praksis føre til utvanning i stedet for økt kvalitet på utdanning? "Regjeringen ønsker en lærerutdanning som tar hensyn til at lærerstudentene er forskjellige, og de skal kunne utvikle sine styrker på en god måte" (ibid, s.9).

Vil reformen i praksis sørge for en skole der lærerkollegiet har bred nok kompetanse til å ta hensyn til at også elevene er forskjellige, og at de skal kunne utvikle sine styrker på en god måte?

"Who gets all the brownie-points? Who are the winners?" (Sir Ken Robinson)

______________________

KD (2009) St.meld. nr. 11 (2008-2009) -Læreren Rollen og utdanningen, Kunnskapsdepartementet [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.regjeringen.no/pages/2150711/PDFS/STM200820090011000DDDPDFS.pdf

Generasjon.com

Den røde tråden i boka Generasjon.com (2007) av Elise Seip Tønnesen er forskning som henter data om barn og unge fra perioden 1993 til 2005. Hun kaller denne generasjonen "Sesam-generasjonen". De som så Sesam Stasjon i førskolealder.

De unge som kan kalles "Sesam-generasjonen", representerer den første generasjonen i Norge som har vokst opp med et kommersielt flerkanaltilbud i fjernsynet. Samtidig har utbredelsen av datamaskiner til hjemmebruk og tilknytning til verdensveven skutt fart i løpet av deres barndom. (Tønnesen, 2007 s.11)

Generasjonen som utgjør den røde tråden i boka vil da være avgangselever i den videregående skolen i perioden 2008-2009. Denne aldersgruppen er sammenfallende med den aldersgruppen det er fokusert på i NOVA-rapport 16/08 Seksuelle krenkelser via nettet - hvor stort er problemet? (Suseg et al., 2008), som i tillegg til tittelinnholdet også tar for seg "digital mobbing" mer generelt hos avgangselever ved VGS i 2007.

Det er ikke min hensikt å formidle boka er akterutseilt. Boka er meget god og gyldig lenge ennå, men det er viktig at vi "ser" hvor rask utviklingen er her. I et svar til programleder i et innslag om "nettmobbing" i NRK Møre tirsdag 10/2 '09 viste jeg til ulik tendens i denne NOVA-rapporten og Medietilsynets Trygg bruk-rapport for 2008 (Medietilsynet, 2008), som tar for seg aldersgruppa 8-18 år. Selv om det er tabloid å sammenlikne rapportene direkte, viser undersøkelsen som har med yngre barn en tendens. La meg dra ut to sitat. Ett fra Trygg bruk-rapporten;

De elektroniske mediene brukes også som kanal for å erte og mobbe andre. 15% har mottatt meldinger på internett som har plaget eller ertet dem, mens 14% innrommer at de selv har sendt denne type meldinger. Jentene blir i størst grad mobbet, mens guttene er de som i større grad mobber. (Medietilsynet, 2008 s.5)

..og ett fra NOVA 16/2008;

Det faktum at vi får litt lavere tall enn «Trygg bruk» undersøkelsen, antyder også at dette i noen grad er et aldersfenomen. Andre undersøkelser (for eksempel Vatn m.fl., 2007; Helland og Næss, 2005) har vist at mobbing generelt er et fenomen som avtar med årene, dette later også til å gjelde SMS/ internettbasert mobbing. (Suseg et al., 2008 s.43)

Suseg et al. peker på "aldersfenomen" og "modenhet" for dels å forklare forskjellene. Det er nok rett, og underbygger min påstand i det følgende.

Det er nemlig et viktig moment jeg mener er uteglemt, eller i det minste undervurdert her, nemlig i hvilken alder barn blir "digitale", og hvilke typer hverktøy de har tilgang til. Hva holdt "Sesam-generasjonen" på med, altså avgangselever i VGS 2008-2009 i tidlig skolealder? Var de på Nettby , Blink og Facebook? Neppe. Blink, som er et av de tidlige nettsamfunnene kom på Nett 1. februar 2002. Nettby ble lansert 14. september 2006 og Facebook åpnet for generell innmelding 26. september 2006. Det samme gjelder en rekke andre nettfenomen som altså stadig yngre barn involverer seg i. De har ikke kommet før i de senere år. Vi kan bare gjette når det gjelder utviklingen, men det at barn stadig tidligere "blir digitale" er en kjensgjerning vi må forholde oss til både som foreldre og lærere.

Som lærere bør vi gjøre mer enn å forholde oss til det og møte utfordringene det representerer. Vi må gripe mulighetene det gir.

_____________________________

Medietilsynet (2008) Trygg bruk 2008 -En kartlegging av 8 til 18-åringers bruk av digitale medier [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.saftonline.no/export/sites/tryggbruk/vedlegg/rapporter/Trygg_bruk_2008_rapport.pdf

Suseg, H. Grødem, A.S. Valset, K. og Mossige, S. (2008) NOVA-rapport 16/08 -Seksuelle krenkelser via nettet - hvor stort er problemet? [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.nova.no/asset/3525/1/3525_1.pdf

Tønnesen, E. S. (2007). Generasjon.com - Mediekultur blant barn og unge, Oslo, Universitetstforlaget.

Knask eller knep?

I Digital kompetanse i læring 1 forsøker vi for tiden å introdusere spennende program som kan levere inn i arbeidet med sammensatte tekster. Verktøyet jeg vil peke på her gjør faktisk mer enn å levere inn. Comic Life er et komplett verktøy for testskaping i tegneseriesjangeren. Det er imidlertid ikke, i motsetning til mye annet som blir introdusert i denne sammenhengen et typisk web 2.0 verktøy, siden den mangler noe av automatikken i forhold til deling og samarbeid som kjennetegner sosial programvare, men eksportmulighetene er der. Det er heller ikke en nettapplikasjon, men et program en installerer lokalt.

Umiddelbart kan det være fristende å spørre; Kan dette være et seriøst verktøy i læringsarbeidet, eller er det bare tull og gøy? vi skal stille slike spørsmål i møtet med nye verktøy. Vi bør like vel etterstrebe å innta en objektiv holdning. En "se muligheter"-holdning, ellers risikerer vi å stenge døra for tidlig. Den andre ytterligheten er å tiljuble et nytt verktøy vi kommer over og prøve å løse alle verdens didaktiske utfordringer innenfor rammene det setter. Rammen vil da i etterpåklokskapens klare lys oftest vise seg å ha vært for trang. Vi er her ved en av de sentrale punktene i visjonen i DKL studiet;

Det [digital kompetanse i læringsarbeid] innebærer kompetanse som skal kunne hjelpe oss til å se når elevene lettere kan nå mål ved å bruke IKT, hvordan de kan bruke IKT, men også når vi ikke bør bruke IKT.

Kan vi gi aktiviteten med verktøyet mening gjennom å balansere formelle mål med nettopp lek, moro og kreativitet? Kan det være at det nettopp er læreres mangel på egen erfaring med slike verktøy, teoretisk forankring, og evne til gjennom klare rammer å koble aktiviteten til læreplanmål som gjør at aktiviteter med lekorienterte verktøy kan oppfattes som "borkastet tid" i skolesammenheng?

Jan-Arve Overland kommenterer i et innlegg i sin blogg Will Richardson, og sier;

"Du kan klage, slutte eller forandre deg!” Valget er ditt. Dette sier Will Richardson på sin blogg. Hva er det han snakker om? Jo, vi lærere lever i en spennende tid med store forandringer, men hva skal vi putte oppi sekken til dagens unge for å forberede de unge for framtiden og hvordan? Skal vi lærere la elevene ta i bruk blogger, wiki og podcasting, så MÅ vi ta slike verktøy i bruk selv.

Comic Life er "prøv før du kjøper"-programvare som finnes i versjoner for både Windows og Mac. Etter 30 dager må en kjøpe lisens for å fortsette å bruke programmet uten at et "vannmerke" legges på produktene. Det er tilgjengelig i en egen utdanningsversjon, der en får "full pakke" (DeLuxe) til redusert pris. Volumrabatt er tilgjengelig, slik at for eksempel 25 lisenser eller mer gir en pris på 58.56 Nok per lisens. Dette er en så pass lav lisenspris at det bør være overkommelig for skoler som virkelig ser muligheter ved bruken av det. Programmet finnes ikke i norsk versjon, men brukergrensesnittet er grafisk og lettfattelig.

Du kan laste ned prøvervesjonen av programmet herfra.

Bli inspirert?

http://plasq.com/comiclife/gallery/

Kikk for eksempel på "A sudden mystery", laget av elever ved Summerland Primary School på New Zealand.


Her en kombinasjon av Flickr Commons + Comic Life + Jing for å lage en illustrasjon til delemnet om podcasting på DKL104.