Roteloftet (arbeidsblogg)

Omforent om merverdi? ..som flytskjema

2012-01-26T09:58:00.014+01:00

Jeg lagde et flytskjema for en avklaringsprosess med siktemå å oppnå omforent merverdi med digitale verktøy og arbeidsmåter til PPU (Praktisk Pedagogisk Utdanning) her om dagen. Både for å teste lucidchart og for å tydeliggjøre prosessen. Begge deler fungerte godt.

Skjemaet i større (zoombar) versjon publisert via Lucidchart her

Visualiseringen gjorde det lettere å se en mangel i tenkingen (det var det en som så), nemlig det å ta med elevene også når lærer ser merverdi gjennom bruk av digitale verktøy og arbeidsmåter. Lucidchart er kanskje spesielt interessant for de av oss som bruker Google applikasjoner i utdanningsverjon, i alle fall fram til Datatilsynets "kleberige klør", slik Narvik kommune siteres på digi.no klemmer til. Lucidchart er intergret i verktøykassa der.

Google ser hva du skriver ja..

2010-05-19T14:15:00.009+02:00

Jeg er jo ellers kjent for å være (litt for?) glad i Google-universet, noe denne bloggen ellers bærer preg av (det som måtte være av den), men noen ganger fryser selv jeg litt på ryggen.

Dette er autentisk:

Dette er manipulert for å vise at det går en grense mellom det som er kjekt, greit, enkelt og praktisk, og et aldri så lite Orwelliansk grøss :

Statistikk for undring og læring

2009-08-20T22:18:00.008+02:00

Den opprinnelige hensikten bak utviklingen av datamaskiner var å kunne behandle store mengder data raskt. Det er fremdeles det datamaskiner gjør aller best, vi snakker bare ikke så mye om det lenger utenfor ”integrerte kretser” ;)

Like fullt er det fortsatt den stadig økende tallknuserkapasiteten som danner grunnlaget for alt det vi andre snakker om. Det er imidtertid ett bruksområde som i alle fall minner meg om at det som faktisk skjer er vanvittig rask behandling av enorme mender data, nemlig tjenester som presenterer statistikk. Jeg, og andre, har trukket fram slike tjenester i læringsarbeid lenge. SSB sitt nettsted utgjør for eksempel en uvurdelig læringsressurs, og det finnes flere slike. Den siste i rekken er http://www.google.com/insights/search/

Google (ja Google igjen) sin forbedrede søkemotor for søk. Forvirret? Altså, den åpner for å søke i søkestatistikk. Å finne ut hva folk søker på. Bedre enn forklaringer; prøv selv. Som min tidligere kollega Torbjørn D. Moe (udir) meget klokt framholder, skal ikke du som lærer vise hvor flink du er til å bruke slike verktøy, men lete etter muligheter til å bruke dem til å sette elevene i spørremodus. Dette søket skulle i det minste kalle fram bekreftende nikk, og kanskje undring: http://www.google.com/insights/search/#q=barack+obama&cmpt=q Se ”Regional interesse” nederst og klikk fram ”Vis endring over tid”.

Nå kan du søke opp opphavsklarerte bilder med Google

2009-07-10T09:57:00.007+02:00

23. juni skrev jeg om Lizzer og bekymringer rundt verktøy som gjør det for lett å ”låne” andres verk. Nå har Google lansert muligheten for å søke etter bilder filtrert på eventuell lisens som er knyttet til. Elever og studenter kan finne bilder de kan bruke uten å måtte oppsøke mange kilder til opphavsavklart materiale, så som for eksempel Flicker Creative Commons.

I stedet for å gjøre den usynlig, gjør Googles rettighetsfiltrerte søk rettighetsproblematikken tydelig. Google skriver selv i sin blogg om det som står med liten skrift;

There's some fine print, of course. This feature identifies images that are tagged with licenses that authorize reuse. You'll still have to verify that the licensing information is accurate. We can help you take the first step towards finding these images, but we can't guarantee that the content we linked to is actually in the public domain, or available under the license. (Google)

Ja, nettopp. Tenke sjæl! Det er viktig. Den nye søkemuligheten gjør det lettere, det er bra. Bedre, det gjør det lettere på en slik måte at det kan bidra til å bygge bevissthet rundt opphavsrettigheter i skolesammenheng.

Google har i mange sammenhenger blitt anklaget for å være snyltere på andres arbeid. Også her er det legitimt å rette en pekefinger og nevne at Google kutter ut mellomleddet, og på den måten stjeler trafikk fra portaler som er opprettet for deling. I den grad dette kan føre til at slike tjenester legges ned er det bekymringsverdig, men det at slike søk viser bildet i sin originale sammenheng bøter i stor grad på dette.

Lizzer og finders keepers

2009-06-23T09:32:00.013+02:00

Etter å ha blitt tipset om det via Jan-Arve sin blogg har jeg sett litt på et verktøy som kan brukes til lettere å legge til medierikt innhold til for eksempel bloginnlegg; Lizzer.
Det går såpass raskt å søke opp, lenke til, legge til bilder og embedde i det grenesnittet som er i Blogger, og i de andre tjenestene Lizzer støtter at jeg ikke ser det store behovet selv, men for de som synes det er plundrete å få inn en video eller annet i et bloginnlegg kan det i utgangspunktet ha noe for seg å få litt hjelp. I realiteten er det ikke all verden av utvalg du får. Et søk på "Copyright" i Creative Commons -innhold fra Flickr ga 20 valg via Lizzer, mens du i et søk på samme innhold i selve Flickr får 226.548. Her har noen valgt ut hva du kan velge i, et poeng jeg kommer tilbake til avslutningsvis. Illustrasjonsbildet viser Nine Steps to Collaboritve Composites av "thomasbower" (CC by-sa) søkt opp via Lizzer.

Jeg liker muligheten en har til å i noen grad å styre hvor innholdet skal hentes fra. Det kan bygge informasjonskompetanse og bevissthet rundt rettigheter. Når du henter innhold dukker det også opp en kildelenke. Ikke fullstendig, men bedre enn ingenting.

Uten fokus på dette kan slike verktøy gjøre det stikk motsatte enn å øke bevisstheten, nemlig gjøre det enda lettere å ukritisk å bruke hva som helst fra hvor som helst. Det at innholdet du så enkelt kan putte inn tilsynelatende er løsrevet fra kilden senker terskelen for slik "låning". Ikke skjelden har jeg sett studenter skrive opphavsavklaringer til materiale de har brukt som bekrefter dette, for eksempel; "Jeg kan bruke dette bildet fordi jeg fant det på Google". Psykologien er enkel. Bildet studenten fant med Google bildesøk er løsrevet fra sin originale sammenheng. Studenten ser ikke koblingen. Hun har funnet noe, nesten helt selv. Er terskelen lavere for å plukke opp potetgullposen som falt av lasteplanet på Maarud-bilen enn å naske med seg en pose fra hylla på Rimi? "Finders keepers" heter det.

En annen ting til ettertanke, og med på å understreke behovet for å tenke kildekritikk, er måten de som står bak, nemlig et firma som driver markedsføring, har tenkt å tjene penger på Lizzer. Det skal de gjøre ved å tilby innholdsplassering (content placement). Enkelt sagt betyr det at Lizzer gjør det lett for deg å finne innhold fra leverandører som betaler for det. Slik forklarer de det selv.

Ved Crom(e)!

2009-02-24T15:29:00.007+01:00

Nei, jeg skal ikke fortelle historer fra Conan-universet, selv om jeg tar meg en virtuell tur dit i ny og ne for å meditere. Jeg snakker om Googles nettleser Crome.

Jeg har etter hvert blitt totalt avhengig av Google dokumenter som verktøy for skriving, planlegging, samarbeid, deling og publisering. Jeg har også tatt i bruk Google Gears, som gjør at jeg har tilgang til dokumentene også når jeg en skjelden gang ikke er på Nett. Jeg har dermed også en slags backup av dokumentene, noe som i alle fall gir en slags placeboeffekt som nervemedisin. Gears fungerer også sammen med HVO sin utdanningsutgave av Google dokumenter.

Jeg har lenge brukt Firefox som primær nettleser. Den fungerer godt sammen med Google dokumenter, men jeg har opplevd tilfeller av hikke med kombinasjonen Firefox og Gears. Tanken om å titte på en nettleser som etter alle solemerker burde kunne passe en uforbedrelig Google-junkie perfekt var da næreliggende. Derfor har jeg tatt i bruk Crome både på Vista-systemet mitt hjemme, og på XP-systemet mitt på jobb. Grunnen til at jeg skriver dette er at forsøket har svart til forventningene og vel så det. Crome er vesentlig raskere enn Firefox, spesielt i forbindelse med Google dokumenter.

En annen fordel, spesielt for en mer eller mindre rehabilitert dyslektiker, er at fortløpende stavekontroll fungerer utmerket i kombinasjonen Crome og Google dokumenter. Så, medborgere i Google-universet, prøv selv.

Læreren, rollen og utvanningen?

2009-02-17T21:36:00.002+01:00

Fra punkt 1.2 i St.meld. nr. 11 (2008-2009) trekker jeg ut følgende sitat:

Dagens allmennlærerutdanning er for bred til å gi lærerkandidatene nødvendig faglig og pedagogisk kompetanse for alle trinn og fag i skolen. (KD, 2009 s.10)

Tiltakene for å møte denne utfordringen er øket grad av spesialisering og øket faglig fordypning. Det kan høres tilforlatelig ut. Tanken om et spesialisert, men bredt sammensatt lærerkollegie ved den den enkelte skole virker god. Lærere som virkelig kan sitt fag. Det høres unektelig flott ut.

Vil det slå ut slik en tenker seg det i praksis? Vil den enkelte lærerstudent ha et reelt fagvalg når kravet til faglig fordypning skjerpes? Vil den jevne norske utkantskole ha ressurser til å opprettholde "et spesialisert, men bredt sammensatt lærerkollegie"?

Vil institusjonene som driver lærerutdanning ha ressurser til å opprettholde "et spesialisert, men bredt sammensatt kollegie", slik at lærerstudentene i alle fall potensielt har et reelt fagvalg?

Akkurat som elevene har forskjellige interesser og ulike forutsetninger, er det ulike mennesker som vil bli lærere. Regjeringen ønsker en lærerutdanning som tar hensyn til at lærerstudentene er forskjellige, og de skal kunne utvikle sine styrker på en god måte. (ibid, s.9)

Lærere som virkelig kan sitt fag. Det høres unektelig flott ut, og det er liten tvil om at en kommer til å utdanne faglig dyktige lærere i norsk og matematikk.

..alt det andre er ikke så viktig?

Vil reformen i praksis føre til utvanning i stedet for økt kvalitet på utdanning? "Regjeringen ønsker en lærerutdanning som tar hensyn til at lærerstudentene er forskjellige, og de skal kunne utvikle sine styrker på en god måte" (ibid, s.9).

Vil reformen i praksis sørge for en skole der lærerkollegiet har bred nok kompetanse til å ta hensyn til at også elevene er forskjellige, og at de skal kunne utvikle sine styrker på en god måte?

"Who gets all the brownie-points? Who are the winners?" (Sir Ken Robinson)

______________________

KD (2009) St.meld. nr. 11 (2008-2009) -Læreren Rollen og utdanningen, Kunnskapsdepartementet [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.regjeringen.no/pages/2150711/PDFS/STM200820090011000DDDPDFS.pdf

Generasjon.com

2009-02-15T18:03:00.000+01:00

Den røde tråden i boka Generasjon.com (2007) av Elise Seip Tønnesen er forskning som henter data om barn og unge fra perioden 1993 til 2005. Hun kaller denne generasjonen "Sesam-generasjonen". De som så Sesam Stasjon i førskolealder.

De unge som kan kalles "Sesam-generasjonen", representerer den første generasjonen i Norge som har vokst opp med et kommersielt flerkanaltilbud i fjernsynet. Samtidig har utbredelsen av datamaskiner til hjemmebruk og tilknytning til verdensveven skutt fart i løpet av deres barndom. (Tønnesen, 2007 s.11)

Generasjonen som utgjør den røde tråden i boka vil da være avgangselever i den videregående skolen i perioden 2008-2009. Denne aldersgruppen er sammenfallende med den aldersgruppen det er fokusert på i NOVA-rapport 16/08 Seksuelle krenkelser via nettet - hvor stort er problemet? (Suseg et al., 2008), som i tillegg til tittelinnholdet også tar for seg "digital mobbing" mer generelt hos avgangselever ved VGS i 2007.

Det er ikke min hensikt å formidle boka er akterutseilt. Boka er meget god og gyldig lenge ennå, men det er viktig at vi "ser" hvor rask utviklingen er her. I et svar til programleder i et innslag om "nettmobbing" i NRK Møre tirsdag 10/2 '09 viste jeg til ulik tendens i denne NOVA-rapporten og Medietilsynets Trygg bruk-rapport for 2008 (Medietilsynet, 2008), som tar for seg aldersgruppa 8-18 år. Selv om det er tabloid å sammenlikne rapportene direkte, viser undersøkelsen som har med yngre barn en tendens. La meg dra ut to sitat. Ett fra Trygg bruk-rapporten;

De elektroniske mediene brukes også som kanal for å erte og mobbe andre. 15% har mottatt meldinger på internett som har plaget eller ertet dem, mens 14% innrommer at de selv har sendt denne type meldinger. Jentene blir i størst grad mobbet, mens guttene er de som i større grad mobber. (Medietilsynet, 2008 s.5)

..og ett fra NOVA 16/2008;

Det faktum at vi får litt lavere tall enn «Trygg bruk» undersøkelsen, antyder også at dette i noen grad er et aldersfenomen. Andre undersøkelser (for eksempel Vatn m.fl., 2007; Helland og Næss, 2005) har vist at mobbing generelt er et fenomen som avtar med årene, dette later også til å gjelde SMS/ internettbasert mobbing. (Suseg et al., 2008 s.43)

Suseg et al. peker på "aldersfenomen" og "modenhet" for dels å forklare forskjellene. Det er nok rett, og underbygger min påstand i det følgende.

Det er nemlig et viktig moment jeg mener er uteglemt, eller i det minste undervurdert her, nemlig i hvilken alder barn blir "digitale", og hvilke typer hverktøy de har tilgang til. Hva holdt "Sesam-generasjonen" på med, altså avgangselever i VGS 2008-2009 i tidlig skolealder? Var de på Nettby , Blink og Facebook? Neppe. Blink, som er et av de tidlige nettsamfunnene kom på Nett 1. februar 2002. Nettby ble lansert 14. september 2006 og Facebook åpnet for generell innmelding 26. september 2006. Det samme gjelder en rekke andre nettfenomen som altså stadig yngre barn involverer seg i. De har ikke kommet før i de senere år. Vi kan bare gjette når det gjelder utviklingen, men det at barn stadig tidligere "blir digitale" er en kjensgjerning vi må forholde oss til både som foreldre og lærere.

Som lærere bør vi gjøre mer enn å forholde oss til det og møte utfordringene det representerer. Vi må gripe mulighetene det gir.

_____________________________

Medietilsynet (2008) Trygg bruk 2008 -En kartlegging av 8 til 18-åringers bruk av digitale medier [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.saftonline.no/export/sites/tryggbruk/vedlegg/rapporter/Trygg_bruk_2008_rapport.pdf

Suseg, H. Grødem, A.S. Valset, K. og Mossige, S. (2008) NOVA-rapport 16/08 -Seksuelle krenkelser via nettet - hvor stort er problemet? [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.nova.no/asset/3525/1/3525_1.pdf

Tønnesen, E. S. (2007). Generasjon.com - Mediekultur blant barn og unge, Oslo, Universitetstforlaget.

Knask eller knep?

2009-02-05T11:07:00.001+01:00

I Digital kompetanse i læring 1 forsøker vi for tiden å introdusere spennende program som kan levere inn i arbeidet med sammensatte tekster. Verktøyet jeg vil peke på her gjør faktisk mer enn å levere inn. Comic Life er et komplett verktøy for testskaping i tegneseriesjangeren. Det er imidlertid ikke, i motsetning til mye annet som blir introdusert i denne sammenhengen et typisk web 2.0 verktøy, siden den mangler noe av automatikken i forhold til deling og samarbeid som kjennetegner sosial programvare, men eksportmulighetene er der. Det er heller ikke en nettapplikasjon, men et program en installerer lokalt.

Umiddelbart kan det være fristende å spørre; Kan dette være et seriøst verktøy i læringsarbeidet, eller er det bare tull og gøy? vi skal stille slike spørsmål i møtet med nye verktøy. Vi bør like vel etterstrebe å innta en objektiv holdning. En "se muligheter"-holdning, ellers risikerer vi å stenge døra for tidlig. Den andre ytterligheten er å tiljuble et nytt verktøy vi kommer over og prøve å løse alle verdens didaktiske utfordringer innenfor rammene det setter. Rammen vil da i etterpåklokskapens klare lys oftest vise seg å ha vært for trang. Vi er her ved en av de sentrale punktene i visjonen i DKL studiet;

Det [digital kompetanse i læringsarbeid] innebærer kompetanse som skal kunne hjelpe oss til å se når elevene lettere kan nå mål ved å bruke IKT, hvordan de kan bruke IKT, men også når vi ikke bør bruke IKT.

Kan vi gi aktiviteten med verktøyet mening gjennom å balansere formelle mål med nettopp lek, moro og kreativitet? Kan det være at det nettopp er læreres mangel på egen erfaring med slike verktøy, teoretisk forankring, og evne til gjennom klare rammer å koble aktiviteten til læreplanmål som gjør at aktiviteter med lekorienterte verktøy kan oppfattes som "borkastet tid" i skolesammenheng?

Jan-Arve Overland kommenterer i et innlegg i sin blogg Will Richardson, og sier;

"Du kan klage, slutte eller forandre deg!” Valget er ditt. Dette sier Will Richardson på sin blogg. Hva er det han snakker om? Jo, vi lærere lever i en spennende tid med store forandringer, men hva skal vi putte oppi sekken til dagens unge for å forberede de unge for framtiden og hvordan? Skal vi lærere la elevene ta i bruk blogger, wiki og podcasting, så MÅ vi ta slike verktøy i bruk selv.

Comic Life er "prøv før du kjøper"-programvare som finnes i versjoner for både Windows og Mac. Etter 30 dager må en kjøpe lisens for å fortsette å bruke programmet uten at et "vannmerke" legges på produktene. Det er tilgjengelig i en egen utdanningsversjon, der en får "full pakke" (DeLuxe) til redusert pris. Volumrabatt er tilgjengelig, slik at for eksempel 25 lisenser eller mer gir en pris på 58.56 Nok per lisens. Dette er en så pass lav lisenspris at det bør være overkommelig for skoler som virkelig ser muligheter ved bruken av det. Programmet finnes ikke i norsk versjon, men brukergrensesnittet er grafisk og lettfattelig.

Du kan laste ned prøvervesjonen av programmet herfra.

Bli inspirert?

http://plasq.com/comiclife/gallery/

Kikk for eksempel på "A sudden mystery", laget av elever ved Summerland Primary School på New Zealand.

Her en kombinasjon av Flickr Commons + Comic Life + Jing for å lage en illustrasjon til delemnet om podcasting på DKL104.

Verktøy for arbeid med samensatte tekster

2009-01-27T21:14:00.000+01:00

Det har etter hvert blitt mange slike å vurdere. På en slik "fisketur" snublet jeg over xtranormal.com. Hva har dette verktøyet som liknende verktøy ikke har, og hvordan utnytte det? Jeg valgte å lage et kjapt eksempel for å demonstrere hvor jeg tror styrken kan ligge:

Et voila? ..jo, jeg tror det er noe å hente her. De uten fransk fra ungdomskolen kan jeg tipse om at dama vil studere DKL (Digital Kompetanse i Læring), og er indignert over at studiet er på norsk.
"If you can type, you can make movies".. om "tekst til tale" her skal fungere noen lunde må jeg/du/eleven taste inn noe som i alle fall er nær korrekt engelsk/fransk/tysk (foreløpig). Der ligger det et aldri så lite poeng.

Innovative digitale (sam)arbeidsmåter?

2009-01-12T22:03:00.000+01:00

Jeg vil dele noen tanker om UH-sektoren, digitale læringsressurser, liv, lære, og eventuelle avstander i den forbindelse.

"UH-sektoren har utfordringer når det gjelder deling og gjenbruk av
digitale læringsressurser." (UDIR, 2007 s.15)

Dette sitatet er hentet fra Utdanningsdirektoratets Digital kompetanse -Plan for kunnskapsdannelse, læring og erfaringsdeling – 2007–2008, og danner formell bakgrunn for noe som like mye handler om å jobbe eksemplarisk. Jeg jobber med lærere og lærerstudenter innefor digital kompetanse i læring, eller didaktisk bruk av IKT om du vil. Det å implementere arbeidsmåter i kollegiet som gjenspeiler det vi formidler om fortrinn med digitale arbeidsmåter kan virke selvfølgelig. Det er lett å samles om det sosiokulturelle perspektivet på arbeid og læring i formidling, men makter vi å praktisere det?

Argumentene kan synes overbevisende. Digitale arbedsmåter handler om effektiv deling, rasjonalisering, nettverksbygging, og ikke minst læring. Deling av digitale læringsressurser, helt ned til leksjon og forelesningsnotat vil vel uten tvil gi bedre felles forståelse for innhold, innsyn, rød tråd og progresjon, men er det skjær i sjøen?

Jeg lanserte for et par år siden ideen om en "fagwiki", altså en åpen samskrivingssstruktur som kunne inneholde alle de tekstene (det utvidede tekstbegrep) som brukes i læringsarbeidet innenfor et fagmiljø. Siden den tid har vi tatt i bruk Google dokumenter, og har en intern utdanningsversjon til disposisjon. Google dokumenter har mye av wikifunksjonaliteten, men gjør det mulig å dele mer presist, og på den måten opprette samarbeid i stedet for samrøre. Terje Høiland og Tor Arne Wølner behandler i sin bok; Fra digital ferdighet til kompetanse - om didaktikk for arbeid med digitale medier i skolen (2007) læringsstrategier bygget på pedagogisk tekst i digitale mapper. Her må det være duket for livslang læring også for et fagmiljø på en høgskole?

Mange i kollegiet har tatt samskrivingsverktøyet i bruk nærmest instinktivt og uten videre, men er denne måten å tenke på moden for generell utrulling? I en caseanalyse utgitt i Norgesuniversitetets skriftserie; Deling av digitale læringsressurser i høyere utdanning, med Marit C. Synnevåg som redaktør er et av hovedfunnene "Delingskulturen er utviklet i variabel grad" (Synnevåg, 2008 s.7). Et annet var "Meritteringsmekanismer må tilpasses en digital utvikling. " (ibid s.8) I caseanalysen hadde Synnevåg et oppdrag på makronivå, men utfordringen er like aktuell på det mikronivå et lite fagmiljø representerer, og det er der arbeidet må starte. Jeg prøver igjen jeg.
________________________________________

Høiland, T. and T. A. Wølner (2007) Fra digital ferdighet til kompetanse - om didaktikk for arbeid med digitale medier i skolen. Oslo, Gyldendal Akademisk.

Synnevåg, M. (2008) Deling av digitale læringsressurser i høyere utdanning - En caseanalyse. Norgesuniversutetets skriftserie Nr. 1/2008 [Internett] Tilgjengelig fra: http://norgesuniversitetet.no/filearchive/Deling-DLR-UH-17-04-08.pdf

UDIR (2007) Digital kompetanse -Plan for kunnskapsdannelse,læring og erfaringsdeling – 2007–2008. Utdanningsdirektoratet [Intenett] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/upload/Satsningsomraader/digital_kompetanse/Digital_kompetanse_plan_0708.pdf

Picasa "Videoanimasjon"

2009-01-08T09:10:00.000+01:00

Her var poenget å avklare om Picasa 3 kunne brukes som erstatning for annen videoredigeringsprogramvare (som Moviemaker) til å lage enkle "animasjonsfilmer". Redigerinsmulighetene er begrenset. Videre begrenser jo naturlig nok bruken seg til å sette sammen stillbilder (og ferdige videoklipp), men det å sette sammen stillbilder i sekvens, samt legge på titler etc. var jo poenget her, og det viste seg fullt ut mulig. Det at en kan laste opp fimsnutten i Picasa Webalbum, min sandkasse er her, gir øvelsen "added value".